Et lite innblikk i radioamatørens verden av Christian Antonsen (LB3OH)
Amatørradio er en spennende hobby. Det er noe alle vi lisensierte radioamatører vet. Rekrutteringen inn til denne flotte hobbyen foregår på mange ulike måter. Og gjennom kursene de ulike gruppene gjennomfører, er det gøy å se at det hvert eneste år kommer nye til. Her skal jeg dele en av de mange muligheter vi har gjennom skolen, hvor ungdommer som er interessert og fascinert av teknologi får muligheten til å lære mer om denne fantastiske hobbyen.
Dette er den første fortellingen om hvordan 8 elever får sitt første møte med det som i praksis blir deres første skritt inn i radioamatørens verden.
La oss starte med begynnelsen.
Bergensgruppen LA1B arrangerer lisenskurs
Vi må tilbake til vinteren i 2016 da undertegnede var på lisenskurs i Bergensgruppen av NRRL for å bli radioamatør. Flere ganger i løpet av kurset satt praten løst med kursleder og visepresident i NRRL Per Dagfinn Green. Vi snakket flere ganger om hvor spennende og bra det hadde vært å kunne få amatørradio som aktivitet inn i skolen. Det levner liten tvil om mulighetene som byr seg, hvor man gjennom en samlende aktivitet kan knytte sammen tverrfaglig aktivitet, hvor teori kan innlæres gjennom mange ulike praktiske situasjoner. Det er naturlig nærliggende å tenke geografi, språk, historie, matematikk og fysikk. Dette er kort fortalt emner man berører gjennom å lage, og å sette opp en tilpasset antenne i forhold til frekvens man skal jobbe på. Videre vil kunnskaper om bølgeutbredelse hjelpe i forhold til hvordan radiosignaler forflyttes fra antenne og ut i eteren. Gjennom kommunikasjon med andre radioamatører lærer man hvor stor verden egentlig er, og samtidig hvor liten den kan være, når alt blir tilgjengelig via radio. Samtidig får man oppleve spenningen knyttet til det faktum at man ikke vet hvem man får kontakt med, og hva vedkommende ønsker å dele av informasjon og historie. Det blir som å dra på fisketur, man aner virkelig ikke hva man får, når man får napp og størrelsen på fisken.
Dette har vært en tanke som har festet seg i bakhodet siden lisensprøven ble bestått.
Et “nytt” fag
På slutten av forrige skoleår (2016-17) ble disse tankene plukket opp igjen, og jeg begynte derfor å se nærmere på hva som kan gjøres. Av undervisningsfag jeg jobber med er det matematikk eller teknologi i praksis som ville være det mest relevante utgangspunktet. Etter en gjennomgang av læringsmålene til valgfaget Teknologi i praksis (fra UDIR) var det et godt samsvar mellom læringsmål og i forhold til å sette opp et nytt fag med radiokommunikasjon som tema. Dette resulterte i utarbeidelsen av en helt ny fagplan til det som for elevene blir et helt nytt fag – Teknologi og radiokommunikasjon. Dette faget samsvarer med læreplanen fra Udir i faget Teknologi i praksis.
I sommer startet jobben med å sette sammen elementene som skal utgjøre faget Teknologi og radiokommunikasjon. Elevgruppen består av elever fra 8. – 10. trinn, til sammen er de 8 i gruppen. Videre er det en tidsbegrensning som setter en tydelig ramme for hvor omfattende faget kan være. Gjennomføringen er en dobbelttime i uken (90 minutter), med oppstart i september. Det betyr at varigheten blir til rundt midten av Mars. Spørsmålet for meg var da, hvordan legge til rette for å lære amatørradio, samtidig som at teorien ikke blir for vanskelig. Tanken om å bygge en enkel liten radio, ville sikre elevene kunnskaper om grunnleggende elektronikk, og enkel oppbygging av en sender og mottaker, og da knytte teori opp mot det vi faktisk jobber med, gjør at teorien blir lettere å forstå.
Et komplett fag
Økonomi er en vesentlig styrende faktor for hva vi kan fylle faget med. Ut fra faglige og økonomiske hensyn falt valget tilslutt på en liten radio som kalles Pixie. Den er svært enkel i konstruksjon, og vil kunne gi elevene en fin mulighet til å lære noe om oppbyggingen av en radio, samt grunnleggende elektronikk. Radioen er videre svært billig i anskaffelse.
Med utgangspunkt i det praktiske, så er planen at elevene skal lære det de trenger for å sette sammen, konstruere og å bygge en radio, morsenøkkel og antenne. Videre skal de ha kunnskapen de trenger for å henge opp antennen på egnet sted, og ved hjelp av enkel innretning (enkel antenne tuner) gjøre en vurdering om antennen må videre tilpasses.
Elevene skal også lære å kunne gjennomføre en QSO. Det betyr at elevene må lære seg morsealfabetet, noen vanlige Q koder og andre forkortelser som er mye brukt til å gjennomføre en QSO ved hjelp av morse. Prosjektet gjennomføres som gruppearbeid hvor to elever jobber sammen i hver gruppe.
Ideen tar form
Etterhvert kommer de fleste elementene på plass i forhold til både omfang og hvordan faget kan gjennomføres i praksis. Jeg plukker opp tråden med Per Dagfinn, hvor jeg oversender et forslag til fagplan. Heldigvis tok det ikke lang tid før Per Dagfinn kom tilbake med positiv tilbakemelding, og samtidig understreket at på sikt bør faget knyttes opp mot lisensen. Det var jeg helt enig i, noe som naturlig har satt i gang prosessen med å lage en ramme til et 2. år til dette faget. Vi blir enige om at elevene skal få en omvisning på Bergen Kringkaster sammen med Per Dagfinn, og vil være en gylden mulighet for elevene å vise fram noe av det de har lært så langt, samt se flere av mulighetene vi har innen radioamatørens verden. Det er klart elevene vil også få et godt innblikk i mye god radiohistorie gjennom en slik ekskursjon.
Gjennomføring – Vi er i gang
Elevene fikk i starten av kurset en introduksjonsvideo som var ment til å få elevene til å undre seg litt, samtidig som at fagets innhold forble en hemmelighet frem til første time. Dette ble gjort for å skape undring og sette i gang tankene rundt dette med teknologi og kommunikasjon.
Introduksjonsvideo – https://youtu.be/WXKbTWcBOEo
Dette virket helt etter hensikten. Elevene lurte veldig på hva vi skulle gjøre, og var veldig nysgjerrige.
Første kursdag – Å morse eller ikke morse
Valgfaget blir introdusert på ny med samme introduksjonsvideo. Vi snakker litt generelt om teknologi, og etterhvert går vi over til radiokommunikasjon. Etterhvert tar jeg fram en liten pose med diverse radiodeler fra lomma, og spør elevene om de vet hva det er. Det er ingen som vet, og det er med begeistring de hører at det er en radio som vi skal bygge. Deretter blir det som til nå har vært en hemmelighet mellom meg og Per Dagfinn avslørt. Det er med imponerende entusiasme elevene går løs på første leksjon for å lære seg de fire første tegnene med morse.
Det er ikke alltid lett med morse
Elevene har i skrivende stund kommet seg gjennom 6 leksjoner. De har vært gjennom tilsammen 24 tegn, hvor 18 er bokstaver og 6 er tall. Det som startet som overentusiastisk morsom lek, begynner nå stokke seg litt om. De opplever at enkelte tegn er vanskeligere enn andre å huske, samt at det er lett å blande sammen noen av tegnene.
Etter egen erfaring er det bare å si en ting, dette er helt normalt. På dette tidspunktet blir neste morsetreningsverktøy introdusert, nettstedet lcwo.net. På nytt igjen øker entusiasmen og motivasjonen til at dette skal gå bra. Det som elevene ikke tenker over, er at ved å øve minimalt, omtrent bare 1 gang per uke, har de kommet et langt stykke på vei. Det er intet mindre enn imponerende. Etter at nettstedet ble introdusert, har flere begynt å øve oftere.
Vi begynner med elektronikk
For å lage tid til å jobbe med elektronikk, får elevene i oppgave å jobbe mer med morse hjemme. Da gjennomfører vi bare en kort oppsummeringsøkt på skolen for å se om det er problemer som må oppklares. En kort innføring i ohms lov og grunnleggende prinsipper rundt strøm og elektroniske kretser, møter elevene sin første utfordring. Det er en liten elektronisk krets bestående av mikrobryter, batteri, tape, binders (brukt som ledning), klesklype og en buzzer (lydenhet). Tilgjengelig verktøy var saks og en liten avbitertang. Ved hjelp av av disse delene skal elevene lage en elektronisk krets med bryter som skal fungere som morsenøkkel. Ved å trykke inn bryteren, knyttes forbindelse med batteriet, og buzzeren gir lyd. På den måten kan de øve på å sende og motta morsesignaler med hverandre.
Status og oppsummering
Det er ikke noe annet å si enn å la seg bli imponert. Elevene har latt seg begeistre over det de har sett og lært så langt. Og den som kanskje er den mest heldige, er undertegnede som får lov til å dele disse inntrykkene sammen med elevene. Det er første gang vi gjør noe slikt som dette ved skolen, og jeg ønsker derfor å vise at det kan la seg gjennomføre. I følge gjeldende fagplaner er det mulig å trekke inn amatørradio, og som eget “fag” passer det godt inn i det som fra Udir (Utdanningsdirektoratet) heter Teknologi i praksis.
Historien er heldigvis ikke slutt ennå. Elevene skal nå begynne å jobbe med selve radioen. Da vil de lære om de ulike komponentene, samt hvordan det hele fungerer etter hvert som de får bygget seg ferdig. De skal også ha en tur til Bergen Kringkaster. Og til slutt, skal vi ha en tur opp til Fløyen, hvor vi skal sette opp antenner for å se om vi klarer å kjøre noen kontakter på selvlaget utstyr. Når vi blir QRV på fjellet, vil bli publisert på nett i forkant. Da er det svært ønskelig at de som har mulighet, lytter etter oss på 7,023MHz.
For meg som lærer er dette skoleåret ekstra spennende. Det er med glede jeg kan meddele at til tross for at morse ikke lenger er et lisenskrav, lever modusen i beste velgående. Fortellingen om hvordan dette skoleåret ender, kommer senere. Om det ikke akkurat blir 8 nye lisensierte fra denne gruppen i første omgang, er det viktig å få fram at dette er elever som gjennom dette skoleåret får et lite innblikk i radioamatørens verden og noen av de mulighetene hobbyen åpner opp for, noe de med stor sannsynlighet kanskje ellers aldri ville fått.
Til slutt vil jeg rette en stor takk til Per Dagfinn Green for positiv støtte og engasjement i forhold til utvikling av faget, og en stor takk til rektor ved Møllebakken skole, Tone Kverndalen for muligheten til å være litt ekstra kreativ i undervisningen.
73 for denne gang, DE LB3OH, Christian Antonsen.
(Artikkelen er trykket i Skoleinfo høst 2017.
Artikkelen ble også trykket i Amatør radio nr. 6 2017, utgitt av NRRL)
